Carl Wilhelm Boeck, født i Kongsberg, norsk lege, halvbror av Christian P. B. Boeck. Berglege i Kongsberg 1833–45, stortingsrepresentant for Kongsberg 1845, lege/overlege ved Rikshospitalets hudavdeling 1850-75, professor i medisin ved Universitetet i Oslo 1851–69. Med offentlig stipendium studerte han i 1840–41 den spedalske sykdoms (lepra) utbredelse og opptreden i Europa, og publiserte i 1842 Om den spedalske Sygdom. Utgav i 1847 sammen med D. C. Danielssen på statens bekostning det senere internasjonalt berømte verk Om Spedalskhed, og 1855–62 også sammen med Danielssen Samling af Iagttagelser over Hudens Sygdomme. Begge disse verker utkom samtidig på fransk, og er høyt verdsatt også på grunn av sine illustrasjoner.
Boeck introduserte den såkalte syfilisasjon i behandlingen av syfilis. Behandlingen hvilte på den feilaktige oppfatning at bløt sjanker (ulcus molle) var en mild grad av syfilis. Teorien, som Boeck omsatte i praksis med stor kraft, gikk ut på at man ved tallrike innpodninger av bløt sjanker i huden til pasienter med syfilis ville oppnå at syfilis tok et mildere forløp. Teorien og behandlingsresultatene ble publisert på statens bekostning 1862. Hans arbeider om syfilisasjon tiltrakk seg stor internasjonal oppmerksomhet, men ble uten praktisk betydning.
I 1870 foretok Boeck en undersøkelse av lepra blant norske emigranter i USA. Undersøkelsen belyser den under tiden meget lange inkubasjonstid ved lepra.
Boeck var blant de første europeisk kjente norske leger.
Kommentarer
Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.